For Bedrift

Stress er blant arbeidsgivere i Storbritannia ansett som hovedårsaken til langtidssykefravær (CIPD, 2016) og er også hovedårsaken til personalomsetning (turnover) i en rekke industrier, inkludert internasjonale organisasjoner (Giauque et al). I Sveits forteller en fjerdedel av arbeidstakere i en landsomfattende undersøkelse at de ikke takler presset på jobben (SECO, 2016). Tall fra EU-OSHA (2010) viser at 50% av Europeiske arbeidstakere føler at stress ikke er godt håndtert på jobben; og 79% av managere og ledelse er "bekymret" for hvordan det håndteres. Kronisk høyt stress er skadelig for helse og kan føre til tapt arbeidseffektivitet og sykefravær, dårlig renomme og svake relasjoner med kunder og investorer. Det er derfor ikke uten grunn at mer enn halvparten av større europeiske selskaper i dag tilbyr en form for stress management løsning for å hjelpe sine ansatte håndtere stress.

Men det som ofte er oversett er at det fins ingen universell effekt av stress. Psykologisk stress kan være bra, og den samme situasjonen kan være stressende for en person men ikke for en annen. For eksempel så kan det å ha ukentlige møter med sjefen være til hjelp for noen, til å gi dem akkurat nok press til å øke effektiviteten sin, mens for en annen person som har høyt angstnivå så kan disse ukentlige møtene føre til et kontinuerlig press som kan være til hinder for vedkommende. Det kan kanskje høres ut som et ekstremt eksempel, men patologisk angstlidelser angår 5% av den arbeidende befolkningen (europeiske tall fra 2010; Wittchen, 2011) og dette er noe som modulerer hvordan en person tolker en situasjon, eller hvor stressende vedkommende opplever situasjonen. Psykologisk stress er i hovedsak subjektivt, og vi mener derfor at universelle stress management programmer er langt fra kostnadseffektive og vi foreslår i stedet å kartlegge individer som er mer sårbare og gi dem mer støtte på arbeidsplassen.

Kronisk stress angriper offeret sitt i stillhet: konsekvensene av langtids-stress kan komme så sakte på en person at vedkommende ikke merker effektene før det er for sent. Dette er tilfellet med folk som "plutselig" fikk en burnout, --en sykdom som utvikler seg over flere måneder, om ikke år. Det er ikke alltid lett å innhente informasjon om stress fra ansatte ved hjelp fra spørreskjema, som ikke bare er tidskrevende men som også har problemer med kjente 'bias', og altså ikke bare fordi respondenten gjerne vil sette seg selv i godt lys. Derfor kombinerer Persometrics psykometrisk data med hormondata, som også kan fortelle oss om de ansatte har farlig høyt nivå av stress-hormonet kortisol.